Tradisjonen tro, stilte Herøy Musikkorps også i år opp og holdt en minikonsert for beboere, pårørende og ansatte i storstua på Herøy omsorgssenter før toget startet. Einar Roan ønsket på vegne av 17. mai-komiteen velkommen og orienterte om togorden før korpset spilte vår nasjonalsang «Ja vi elsker»

Når klokka nærmet seg 11 var det stort oppmøte av folk på parkeringsplassen til helsehuset før toget satte i marsj gjennom Karolineveien med retning mot kirka. I år sørget også et fantastisk sommervær for at marsjen ble mye triveligere enn den har vært mange ganger tidligere.

Siste gang over gammelbrua
I år var det siste gangen 17. mai-toget gikk over den gamle brua over Herøysundet som ble bygd på 60-tallet. Dette ble markert med at toget gjorde en stopp mens korpset spilte en marsj før det gikk videre.

I kirka var det som vanlig gudstjeneste der vikarprest Bent Nesse, organist Graeme Stevenson og Herøy musikkorps sørget for ei fin stund. De fleste som var i toget hoppet imidlertid av ved skolen og trakk inn i Herøyhallen der kaker og andre godsaker fristet.

Innmarsj og taler
Etter gudstjenesten i kirka spilte korpset en marsj mens alle elevene ved Herøy skole marsjerte opp på den store scenen i Herøyhallen. Det er et flott og rørende øyeblikk å se de pyntede skoleelevene med norske flagg når de stiller seg opp og synger kjente og kjære barnesanger. For mange er nok dette et høydepunkt under 17. mai-feiringen i Herøy.

Årets hovedtaler var leder i frivilligsentralen, Erika Puziene, som opprinnelig kommer fra Litauen. Hun satte stor pris på at 17. mai var en dag der man kunne feire friheten, og at man uansett bakgrunn kan føle seg som en del av det norske fellesskapet. Hun kom også inn på at dagen for noen innflyttere kan bringe fram blandede følelser som kan være preget av nostalgi over det landet de kom fra.

- I dag står vi sammen med våre norske venner og feirer friheten og mulighetene som dette landet har gitt oss. Jeg er mamma til to små jenter som jeg er veldig stolt av. Den norske friheten sikrer at alle barn uavhengig av deres opprinnelse har rett til utdanning, helsevern og trygg oppvekst. Ikke minst kan de drømme og få oppfylt mange av sine drømmer. Norge gir alle barn en sjanse til å drømme og det er helt fantastisk, sa Erika Puziene.

Amalie Hjørdis, Erika og Storm holdt en flott tale på vegne av årets 10. klasse. De fremhevet styrken i at Herøy er et flerkulturelt samfunn, og uttrykte takknemlighet for å bo i et land der de blir akseptert for den de er. De satte enormt pris på å kunne sove uten å være redd for å bli bombet eller angrepet på gaten.

- Vi kan til og med ha egne meninger, uten å bli arrestert for det. Så tusen takk til de som gjennom årene har kjempet for demokrati og demokratiske retter. Vi unge lover at vi skal gjøre vårt beste for å jobbe videre med dette arbeidet, sa elevene i sin tale.

De kom også inn på sin klassetur med Hvite busser til Polen og Tyskland for å besøke konsentrasjonsleirer fra andre verdenskrig.

- Hvis vi slutter å bry oss om hva som skjer med andre enn oss selv, ser vi ikke lengre enn vår egen navle. Det vil kunne ende opp med at vi ikke ser hva som skjer rundt oss. Så vi må ha øynene åpne, være oppmerksom på urettferdighet, vi må bry oss når vi ser at ting ikke blir rett. Vi må si som Arnulf Øverland; Vi må ikke sove. Vi må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv, sa elevene.

Elevene takket også for den fantastiske støtten de hadde fått gjennom innsamling av panteflasker, kjekssalg, revy og årets 17.mai-arrangement.

Leker for ungene
Etter talen ble det som vanlig arrangert leker for ungene på kunstgressbanen utenfor Herøyhallen, i tillegg til at en fullstappet hall med festglade mennesker fikk servert kaker, kaffe og andre godsaker av en travel kjøkkenkomite.

Her er en liten filmsnutt fra der ungene synger fra scenen i Herøyhallen.