Flere møtte opp på biblioteket da Vidar Skagen i samtale med Elbjørg Larsen diskuterte den nyutgitte boka «Kvarstadmatrosen», skrevet av Knut Henriksen.
Det var en varm og solrik aften. Veldig varm! Det var nok flere av tilhørerne som skulle ønske at dette bokbadet foregikk i det nye bassenget, men det får bli neste gang. Kaffe og kjeks er standard servering på bokbad, men denne gangen var folk mest interessert i kaldt vann. Flere møtte uansett opp, til tross for skikkelig utevær, for å høre om Knut Henriksens opplevelser under 2. verdenskrig.
Kvarstadmatrosen
«Kvarstadmatrosen» er en autentisk fortelling om en som ville til England for å melde seg til krigstjeneste for å jage ut nazistene. Han ville satse alt for Kongen og Fedrelandet, og kjempe for «den frihet som aldri skal dø».
Knut Henriksen kom seg til Sverige og mønstret på en av "Kvarstadbåtene", norske båter som svenskene hadde holdt i arrest i Gøteborg siden krigsutbruddet. Nå var de frigitt, og en konvoi med 10 skip gikk ut fra Gøteborg med kurs for England 31. mars 1942. Men ute i Kattegat ventet tyske krigsskip på dem. Bare to av skipene kom seg til England, to snudde og de andre seks ble senket. Sammen med 234 sjøfolk ble han tatt til fange. 43 av dem døde i tysk fangenskap.
Bokbad
Biblioteksjef Mats Aspaas ønsket velkommen, før Vidar og Elbjørg satte i gang med en interessant samtale om herøyfjerdingen Knut Henriksen. Vidar Skagen jobbet egentlig med en annen bok da han oppdaget tekstene til Landåsboern. De 24 artiklene boken er basert på ble utgitt i Helgelands Blad i 1977 – Skrevet av Knut Henriksen, illustrert av Bård E. Valberg.
Skagen, som ga ut sin første roman «Med Nordstjernen som Bumerke» i 2022, syntes tekstene til Knut Henriksen fortjente sin egen bok, og bestemte seg for å utgi den dokumentariske boken på sitt eget forlag «Skagenbok». Han er redaktør for «Kvarstadmatrosen» og har skrevet både forord og epilog.
Et interessert publikum
Inni mellom samtalen byttet redaktør og bokbader på å lese utdrag fra boken, noe som tydelig vekket interesse fra det historie-interesserte publikumet. Tekstene fremkalte flust av følelser, fra flir til grøss. Tilhørerne var aktivt med i bokbadet, og flere hadde kjennskap til andre herøyfjerdinger som hadde inntatt ulike roller i krigen, men i likhet med Knut Henriksen så de ikke på seg selv som helter, og ville helst ikke snakke om sine opplevelser. Det er derfor viktig at «Kvarstadmatrosen» kan være med på å synliggjøre krigens grusomheter og hva krigsheltene måtte gjennom. Boken vekker sterke inntrykk, og får leseren til å forstå hvor ille det var. Det ble også foreslått å få boken inn på pensumlista til 10. klasse i forbindelse med «Hvite Busser».
Tekst og bilder Mats Haugen Aspaas