Tradisjoner tuller man ikke med i Brasøy, selv om ingen greide å huske helt nøyaktig hvor mange år Herøy  Musikkorps har holdt julekonsert på ungdomshuset i Brasøy. Men det er mange år.

Dirigent Lars Olav Mogård-Larsen lovte også høytidelig å komme tilbake neste år. Konserten var trolig like trivelig for både et femtitalls publikummere og tyvetalls musikanter, for alle vet hva som skjer etterpå. Da er det kaffeslabberas og bugnende fat med fersk bakst med nylagd kørv og rulle og ikke minst rikelig med kaker og alskens godsaker. Etter sigende skal en i korpset ha uttalt at den dagen han ikke får Liv Storholms spesiallagde wienerkringle, så blir det ikke konsert. Så kringla er selvsagt fast innslag på kakebuffeten.

I år startet konserten med en egen avdeling der duoen Kristin Mellingen og Johnny Birger Hanssen sjarmerte publikum i senk. Begge to er bosatt i Herøy. Duoen hadde med seg Bernt Kristian Hanssen på bass og Svein Gunnar Storholm på trommer som hadde blitt koblet på i 13. time, faktisk, slik de sa det selv. Ingen kunne verken høre eller merke det, for disse fire dyktige musikerne var så godt samkjørte, og Johnny Birger Hanssen geleidet med lave skuldre publikum gjennom en innholdsrik musikalsk reise. 

- Vi gjør ting på vår måte og veien blir til mens vi går, sa Johnny Birger Hanssen, og da lente også publikum seg godt tilbake og åpnet både ørene og hjertedøren på vidt gap. Vi fikk høre nydelige versjoner av rolige ballader «Hold mitt hjerte», «Et lys imot mørketida», «Jul, jul strålande jul», «St. Peter» og «Mitt hjerte alltid vanker». Kristin Mellingen på vokal er virkelig verdt en lengre konsert på store scener. Renere, klarere og bredere stemmeprakt skal man lete lenge etter. Kristin Mellingens vokalprestasjoner var som en knallbra kombinasjon av både Ina Wroldsen og Maria Haukaas Mittet i en mye mer naturlig, ekte og avslappet fremførelse som spredte skikkelig godstemning hos publikum. 

Tempoet ble etter hvert satt opp med en jazzifisert og morsom versjon av «Romjulsdrøm». Og til slutt kom selvsagt «Nordnorsk julesalme». Da måtte jeg holde pusten for å unngå ukontrollert oversvømmelse av høyvann i øynene. Og jeg må få si. Johnny. Johnny Be Good. Du er ikke bare god, du er heilt rå! Johnny Birger er en magiker på strengene. Hans gitarspill hører til i toppsjiktet av det jeg har hørt noensinne. Etter min mening finnes det knapt noe vakrere enn godt akustisk gitarhåndverk. Etter konserten måtte jeg gå backstage for å sjekke gitaren hans for selv å sjekke om han spiller på en tolvstrenger, for slik hørtes det ut. Men neida. Kun et megatalent kan skape et slikt lydbilde, musikkvariasjon og tonebredde på seks strenger. Og det gjør Brasøys store sønn Johnny lett som en plett! 

Herøy Musikkorps er også dyktige, herlige og sjarmerende under ledelse av en trygg og munter Lars Olav Mogård-Larsen og står slett ikke tilbake for noen. Korpset startet friskt og spenstig ut og med marsjen «Police Academy» med tema fra filmene til Politiskolen,  og en nydelig versjon av «Selmas sang» fra serien Snøfall. Publikum gynget med på en frisk versjon av «White Christmas» med god traktering og trøkk i slagverket og i det hele tatt ble det en fremførelse med skikkelig god schwung.  

Sangen «Fred på jord» ble introdusert med å presentere korpsets yngste medlem, Bogdan, som begynte i korpset i høst. Han går i 9. klasse på Herøy skole og er fra Ukraina. Han møter alltid opp på øving, sa ei i korpset, selv om han er korpsets eneste ungdom. Bogdan fremførte en meget imponerende solo på altsaksofon. Med stykkets tittel «Fred på jord» og med situasjonen i Ukraina som bakteppe ble dette kveldens sterkeste og mest rørende fremføring som virkelig satte følelsene i sving blant mange publikummere på stolradene denne førjulskvelden. Takk for musikken, Bogdan!

Herøy Musikkorps fremførte i siste avdeling sin faste julekavalkade med «The Christmas Song», «Spikke-Sage-Lime-Banke», «When You Wish Upon a Star» og «Jeg så mamma kysse nissen». 

I år som i fjor ble konserten avsluttet med stående allsang av den vakreste julesalmen av dem alle, «Deilig er jorden». Noen tradisjoner må videreføres, selv om vi dessverre fortsatt lever i en verden som ikke er like trygg og god for alle. 

Men det gir glede, håp og styrke å komme sammen i denne svarteste tiden på året. Tradisjoner er gode å ha, kanskje særlig når mange andre ting i verden rakner. Så tusen takk for konserten! Jeg kommer også tilbake til neste år. 

Tekst og bilder: Margit Pernille Langseth