Foredraget mandag 7. september var ett av arrangementene under Folkehelseuka. Herøy og Dønna kommuner delte kostnadene ved arrangementet, noe som gjorde at foredraget ble gratis for deltakerne. Tilbudet var rettet mot innbyggere i begge kommunene, og rundt 100 kvinner fant veien til aulaen ved Herøy skole.

Selv om Natvik understreket at temaet angår både kvinner og menn, var det bare én mann blant publikum, i tillegg til Herøyfjerdingens utsendte.

Kunnskap som folkehelsetiltak
Sissel Eide Knutsen ønsket velkommen og understreket at kunnskap er en viktig del av folkehelsearbeidet.

- Folkehelsearbeid handler om å gjøre det lettere for folk å ha god helse og leve gode liv. Det handler ikke først og fremst om å behandle sykdom, men om å forebygge helseplager og skape omgivelser som gir mening, mestring og en følelse av tilhørighet, sa hun.

Hun viste også til at kunnskap gjør det lettere å ta informerte valg, oppdage problemer tidligere og møte utfordringer som oppstår.

- Derfor er vi her i dag for å lære mer om et tema som berører en stor del av befolkningen. Eller, som det nettopp ble korrigert, det berører nok alle, sa Knutsen.

Fikk en av de fremste formidlerne til Herøy
Ragnhild Sjåvik Stokbakken har vært sentral i arbeidet med å få Marianne Natvik til Herøy. Før foredraget fortalte hun at ideen oppsto etter at hun så at Natvik hadde holdt et lignende arrangement i Brønnøysund for rundt to år siden.

- Da tenkte jeg at det måtte være mulig å få henne hit. Vi er svært glade og stolte over å ha fått en av de fremste kunnskapsformidlerne om overgangsalderen til Herøy og Dønna, sa Stokbakken.

Hun trakk fram Natviks arbeid med å gjøre kunnskapen om overgangsalderen både tilgjengelig og relevant. Natvik holder kurs og foredrag for blant andre fastleger, helsepersonell og arbeidsplasser. Høsten 2024 ga hun også ut boka Overgangskraft.

Boka ble også solgt til redusert pris under foredraget, og de som ønsket det fikk den signert av forfatteren.

- Vi håper kvelden kan gi oss ny kunnskap, gode samtaler og kanskje noen aha-opplevelser underveis. Overgangsalderen er en del av livet som angår mange, men også alle som lever og arbeider sammen med dem. Temaet fortjener både større åpenhet og mer kunnskap, sa Stokbakken.

Kan være krevende, men trenger ikke bli det
Marianne Natvik er allmennlege, forsker og forfatter. Hun arbeider med en doktorgrad om kvinners informasjonsbehov knyttet til overgangsalderen og møter også pasienter med overgangsplager.

Hun la tidlig i foredraget vekt på at hennes bruk av ordet «overgangsoptimisme» ikke betyr at plagene skal bagatelliseres.

- Jeg vet at denne tiden kan være tøff. Overgangsoptimisme handler ikke om å si at man bare skal smile, så går det greit. Det handler om å formidle at det finnes hjelp, at det ikke trenger å bli så ille, og at vi selv også kan påvirke hvordan vi har det, sa Natvik.

Hun understreket samtidig at overgangsalderen er en naturlig livsfase, og at kvinner opplever den svært forskjellig. Noen får omfattende og langvarige plager, mens andre kommer seg gjennom perioden med få problemer.

Et grovt bilde er ifølge Natvik at omtrent én av tre har daglige og plagsomme symptomer, én av tre har moderate plager, mens én av tre opplever få symptomer. Hun viste også til en stor dansk undersøkelse der mange kvinner i alderen 45 til 60 år oppga symptomer knyttet til overgangsalderen.

- Det er en stor gruppe kvinner som skal tas på alvor. Samtidig må vi også få fram at det ikke trenger å bli vanskelig for alle, sa hun.

Hele kroppen kan bli påvirket
Blant de mest kjente symptomene er hetetokter, nattesvette, endringer i menstruasjonen og underlivssymptomer. Natvik fortalte at også søvnproblemer, hjertebank, humørsvingninger, konsentrasjonsvansker, migrene, muskel- og leddplager kan forekomme.

Hun understreket likevel at ikke alle plager hos kvinner midt i livet automatisk skal forklares med overgangsalderen.

For å illustrere dette brukte hun tre «bøtter», som alle påvirker hverandre: hormoner, andre sykdommer og livet. Stress, omsorgsoppgaver, utfordringer på arbeidsplassen i livsbøtta og annen sykdom kan gi symptomer som ligner på eller forsterkes av hormonelle endringer.

- Vi må klare å se hele mennesket. Hormoner kan påvirke hvordan vi håndterer stress, og stress kan påvirke hvordan vi opplever hormonendringene. Samtidig må annen sykdom vurderes og eventuelt utelukkes, sa Natvik.

Blodprøver som måler hormonnivået er ifølge henne ikke en god løsning på å forstå om en er i overgangsalderen. I starten av denne perioden kan hormonene variere kraftig fra dag til dag. Derfor er kvinnens symptomer, alder og menstruasjonsmønster ofte viktigere i vurderingen.

Behandling kan hjelpe mange
Natvik understreket at det finnes behandlingsmuligheter for kvinner som opplever overgangsplager som går ut over livskvaliteten.

- For kvinner med overgangsplager som preger livskvaliteten, kan menopausal hormonbehandling være aktuelt som del av behandlingen. Hormonbehandlingen kan gi mindre hetetokter, bedre søvn, mindre underlivsplager og mer stabilt humør, og mange sier at de føler seg mer som seg selv igjen etter de starter med hormoner, sa Natvik.

Samtidig understreket hun at hormonbehandling ikke er det eneste verktøyet som anbefales.

- Livsstilsgrep er viktig parallelt. Men om symptomene er omfattende, kan det for noen kvinner bli nødvendig å begynne med hormoner for å få overskudd til å ta disse grepene som også er viktige for helhetlig helse, sa hun.

Natvik oppfordret kvinner som opplever overgangsplager til å ta dette opp med fastlegen.

- Om en kvinne opplever overgangsplager som preger henne, anbefales det å ta opp dette med fastlegen og få en helhetlig vurdering av hva som er det beste tiltaket for henne. Ikke alle kvinner skal ta hormoner, og ikke alle kan eller vil ta hormoner. Vi har også behandling uten hormoner som kan hjelpe mot hetetokter og nattesvette, sa hun.

Hun trakk også fram at underlivsplager kan behandles med hormoner som brukes lokalt.

- Hormonbehandling som settes lokalt i skjeden kan brukes av omtrent alle kvinner og kan startes i alle aldre. Kvinner som opplever gjentatte urinveisinfeksjoner eller symptomer som sårhet, kløe, hyppig vannlating eller urinlekkasje, kan ha god hjelp av lokale hormoner mot disse plagene, sa Natvik.

Trening, søvn og gode relasjoner
Natvik viet mye tid til hva kvinner selv kan gjøre. Hun trakk særlig fram fysisk aktivitet, søvn, stressmestring, sunt kosthold, begrense alkohol, ikke røyke og gode relasjoner.

- Den viktigste treningen er den treningen du faktisk gjør. Alle må få begynne der de er og finne en aktivitet de kan trives med og komme tilbake til, sa hun.

Styrketrening er viktig fordi muskelmassen gradvis reduseres med alderen. Trening kan også bidra til bedre søvn og humør, bedre balanse og redusert risiko for blant annet hjerte- og karsykdom, diabetes, kreft og benskjørhet.

Natvik understreket også betydningen av å prioritere pauser og hvile i en travel hverdag. Hun viste til at kvinner midt i livet ofte har mange oppgaver og forventninger knyttet til både arbeid, barn, foreldre og andre omsorgsroller.

- Vi er ofte flinke til å stille opp for alle andre. I denne fasen må vi også klare å sette oss selv på dagsordenen, sa hun.

Gode relasjoner kan gjøre perioden lettere. Det kan være viktig å fortelle en partner at endringer i humør eller overskudd ikke nødvendigvis handler om forholdet.

- Å kunne si at «det skjer noe med meg som jeg ikke helt forstår, men det handler ikke om deg eller om oss», kan i seg selv gjøre situasjonen lettere, sa Natvik.

Viktig tema for arbeidslivet
Overgangsalderen bør ifølge Natvik også få større oppmerksomhet i arbeidslivet. Søvnproblemer, hetetokter, konsentrasjonsvansker og uforutsigbare blødninger kan gjøre arbeidsdagen krevende for enkelte.

Åpenhet og kunnskap kan gjøre det lettere å be om tilrettelegging uten at alle trenger å kjenne detaljene. Natvik håpet derfor at ledere og arbeidsplasser vil bidra til å skape et språk rundt temaet.

- Kvinner midt i livet er en svært viktig ressurs. Målet må være at vi klarer å holde dem i arbeid, også når og om denne livsfasen gir utfordringer, sa hun.

Selv om kvinneandelen var klart størst i aulaen, minnet Natvik flere ganger om at kunnskapen ikke bare er for kvinner.

- Vi trenger at mennene også lærer om dette. Overgangsalderen påvirker ikke bare kvinnen som står i den, men også familier, parforhold, kollegaer og arbeidsplasser, sa Marianne Natvik.

Underveis i arrangementet var det en pause med kaffe, prat og en nydelig kake fra kjøkkenet ved Herøy omsorgssenter. Mot slutten åpnet Marianne Natvik for spørsmål fra salen, og noen benyttet anledningen til å få svar på ting de lurte på.