Spillerne det gjelder er søstrene Nila og Dorthe Lorvik og Marius Sandvær.

Nila begynte å spille badminton da hun var 11-12 år gammel, og gjennom de siste årene har hun levert mange sterke prestasjoner og hevdet seg helt i norgestoppen. Nå har hun imidlertid bestemt seg for å gi seg med badminton for å kunne fokusere mer på skolen.

- Jeg skal nå begynne i 3. klasse på videregående, og da ønsker jeg å ha muligheten til å fokusere enda mer på skolen. Jeg har også hatt en skade som har fulgt meg i nesten to år, og det har gjort at jeg har vært ute i perioder. Dessuten er jeg snart seniorspiller, og hvis man skal satse skikkelig, må man nesten ut av landet, sier Nila.

Nila påpeker at reisingen og kostnadene knyttet til idretten er betydelige når man må benytte kortbanenettet til Widerøe. Likevel er hun dypt takknemlig for all støtte hun har mottatt for å kunne drive med sin idrett. Hun retter en spesiell takk til Sparebank1-stiftelsen, som har støttet henne som Helgelandsambassadør de siste årene. I tillegg setter hun stor pris på støtten fra klubben og familien gjennom alle disse årene. 

Hun har hentet mange premier gjennom årene hun har vært aktiv, men når det gjelder Norgesmesterskapet for ungdom (UBM), har hun to gullmedaljer, en sølvmedalje og seks bronsemedaljer. Hennes beste år var i 2021, da hun vant gull i single, gull i double sammen med en makker fra Moss, og bronse i mix sammen med Marius Sandvær. (Se sak på Herøyfjerdingen)

Gir seg på topp
Dorthe, som er ett år yngre enn søsteren Nila, oppnådde sin beste prestasjon så sent som i april i år. Hun fikk da sølvmedalje i damer double under UBM (Ungdommens Badmintonmesterskap) i Sotra utenfor Bergen. Man kan trygt si at hun gir seg på topp. I tillegg ble hun kåret til «Årets overraskelse» i denne turneringen, da hun som en useedet spiller klarte å nå kvartfinalen i single. (Se sak på Herøyfjerdingen)

På samme måte som søsteren ønsker hun nå å rette mer fokus mot videregående skole, og derfor har hun bestemt seg for å avslutte sin satsing på badminton.

Marius Sandvær har de siste årene satset skikkelig på badmintonsporten og begynte i fjor på videregående skole i Kristiansand for å gå på toppidrettslinja i badminton. Her oppnådde han mange gode resultater før han ble plaget med en del sykdom og nå har bestemt seg for å gi seg. Marius sitter igjen med syv bronsemedaljer og to sølvmedaljer fra NM.

Til tross for at han i perioder har toppet rankinglistene i både single, double og mix klarte han aldri å nå helt til topps i NM. Det må også nevnes at Marius deltok for Norge i EM i Litauen i fjor. Her spilte han seg fra til en 8-delsfinale sammen med sin makker, noe som anses som en meget sterk prestasjon i et mesterskap som domineres av sterke utøvere fra andre nasjoner. 

Marius fikk også tildelt Svein Wålands minnepris under UBM i april i år. Dette er en pris som henger veldig høyt og består at et diplom og pengegave til minne om Svein Wåland som spilte for Kristiansand badmintonklubb, og bare var 16 år da han falt om og døde på trening. Samme år som han døde tok han gull i alle tre klassene i UBM. (Se sak på Herøyfjerdingen)

Lite tid sammen med venner
Selv om man får mange venner i badmintonmiljøet fører lange avstander til at man ikke kan pleie et normalt vennskap på lik linje med de man har som omgangskrets hjemme. De tre ungdommene peker derfor på at man ofte går glipp av mye sosialt fellesskap på hjemmebane når man skal satse på å oppnå best mulig resultater i badminton på nasjonalt nivå.

Avhengig av engasjerte foreldre og støtte fra klubben
De tre utøverne som nå har bestemt seg for å gi seg med satsingen på badminton trekker fram den store støtten de har fått fra foreldre og klubben. Det koster svært mye å reise på stevner når man bor på en plass som Herøy og de setter derfor stor pris at badmintongruppa har fått tildelt mye midler fra idrettslaget. I tillegg spiller foreldrenes innsats en avgjørende rolle for at de har kunnet utvikle seg så langt innen idretten, spesielt når man bor i en liten kommune som Herøy.