Enhetsleder Wenche Sæthre Jørgensen ønsket velkommen og presenterte foredragsholder Ingunn Thomassen. Hun ga deretter ordet til Jelena Budesa i Herøy frivilligsentral som presenterte mat fra flere verdenshjørner.

Foredraget startet med en seanse dere deltakerne ble delt inn i 8 lag. Deretter ble det delt ut kortstokk med tilhørende regler for spillet. Etter noen omganger ble èn og èn deltaker flyttet til et nytt bord og skulle fortsette spillet der. Det ingen visste var at lagene hadde ulike regler. 

Diskusjonen etterpå gikk på hvordan den som kom ny inn på et lag følte seg ivaretatt, men også hvilke refleksjoner det opprinnelige laget gjorde seg. Det var ikke vanskelig å se at dette kunne overføres til arbeidslivet. Hvordan tar vi i mot nye arbeidstakere, er vi mottakelige for nye innspill til rutiner eller sier vi "sånn gjør vi det her!"?

Språkbarriere kan være en stor utfordring når det kommer arbeidstakere som nettopp har begynt å lære seg norsk. For å unngå misforståelser er det viktig at man ber dem gjenta med egne ord beskjeden som er gitt, ikke stille spørsmål som bare krever ja-svar. Utenlandske arbeidstakere som går på norskkurs lærer bokmål eller nynorsk. Forskjellen på bokmål og f.eks. herøydialekten kan for de fleste høres ut som to forskjellige språk og vi bør i en overgangsfase snakke bokmål for å få en best mulig kommunikasjon.  

Ingunn Thomassen hadde mange eksempler på misforståelser som kan oppstå når vi snakker vårt språk og bruker ord og uttrykk som har samme betydning. Hun var i mange år frivillig som flyktningguide i Røde kors og fortalte en historie der hun hadde invitert en utenlandsk familie med på hyttetur. Hun hadde forklart så godt som mulig om turen, køyesenger, uteklær og at det var utedo der. Moren i familien var vanligvis en blid og fornøyd dame, men ble nå mutt og så ikke fornøyd ut. Da de kom fram ble de vist rundt, og også vist utedoen. Damen ble storfornøyd, og det viste seg at hun hadde trodd de måtte gå på do ute i naturen. 

Årsaker til mislykket rekruttering av utenlandske arbeidstakere kan blant annet være dårlig mottakelse og fordommer. Dette kan føre til at de etter en stund sier opp og flytter fra kommunen.

Befolkningsveksten vil ikke være høy nok til å erstatte alderspensjonistene, så behovet for utenlandsk arbeidskraft vil i høy grad være tilstede i årene framover også. Det er derfor viktig at vi tar godt i mot de og behandler de med respekt. Vi er alle like mye verd!