Etter at siste verdenskrigen var slutt våren 1945, ble det i 1946 et rekordhøyt fødselstall med nærmere 80 000 barnefødsler, som er det høyest registrerte barnekullet i Norgeshistorien. En snakket om frigjøringen som gledesvåren og barna som etterfulgte for gledesbarna.

Torbjørn Grønbech (1915-1988) fra Tenna i Herøy, deltok i krigshandlingene ved Narvik våren 1940, men kom heldigvis tilbake til heimen. Her ventet hans forlovede Hjørdis Marie Dahl (1915-2004), som han hadde gått på barneskolen og var konfirmert sammen med. Paret giftet seg i november 1943, som var en vanlig måned for giftemål på grunn av sammenfallet med innhøsting og slakting av dyr på gården. Slik kunne en holde et festlig lag med fersk og god mat.

Hjørdis har fortalt at hun gifta seg i en sort kjole, da det var mangel på å finne hvitt kjolestoff, som var den vanligste fargen og som symboliserte «uskyld» og renhet. Brudebuketten som var bestilt fra fru Margit Langseths blomsterhandel i Sandnessjøen rakk ikke fram til bryllupsdagen. Det ble heller ikke tatt noe brudebilde av paret. På denne tida var det svært få som hadde fotoapparat. Det var dessuten vanskelig å ta bilder innendørs på grunn av mangel på blitz og lysforholdene på høsten.

Da paret fikk sitt første barn våren 1945, laget Torbjørn en gyngehest for sin datter Gerd. På denne tida var ikke tilgang på penger nødvendigvis det største problemet, men snarere at det var vareknapphet og lite å få kjøpt. I tillegg var mange varer inntil tidlig på 1950-tallet knyttet til rasjoneringskort og var derfor ikke i fritt salg.

Gyngehesten ble derfor laget av kryssfiner med hjelp av en løvsag. Løvsag var et verktøy som er velegnet til å bearbeide tynne materialer som kryssfiner. Gyngestolen gikk i arv til de neste barna Dagrunn og Bodil, og har blitt bevart som et sjeldent «klenodium». Nå er den overbrakt til Herøy bygdesamling, som lik alle andre museer mangler gjenstander som kan assosierer til barns oppvekstmiljø i form av lekegjenstander, klær og barneutstyr.

Tekst og bilder: Samfunnsviter Dagrunn Grønbech, Kvinneuniversitetet i Norden.