Som vanlig er det kommunestyret som har det endelige ordet når budsjett og økonomiplan skal vedtas 17. desember. Rådmannens forslag ble derfor vedtatt av formannskapet, men vil nok garantert bli noe endret både av posisjonen og opposisjonens forslag til kommunestyret. Hugo Sandoval fra Herøy bygdeliste valgte noe oppsiktsvekkende å stemme mot rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan, til tross for at han i likhet med de andre representantene står fritt til å fremme et alternativt forslag til behandling i kommunestyret.

Uklarhet rundt eiendomsskatt
Nye regler for eiendomsskatt der satsen skal senkes fra syv til fem promille i 2020 førte til en god del diskusjon i møtet. Rådmann Berglund orienterte om at hans forslag til budsjett og økonomiplan ikke tok høyde for alle regler for regulering av denne skatten. Rådmannens forslag er basert på at de statlige føringene tidligere innebar at det obligatorisk skulle brukes ligningsverdi som grunnlag for verdisetting av boliger. I forbindelse med statsbudsjettet ble dette frafalt og politikerne har dermed flere valg for hvordan de vil håndtere denne skatten.

Berglund redegjorde for at en retaksering eller bruk av ligningsverdi medførte at satsen måtte settes ned til 1 promille for deretter å økes til maksimalt 4 promille.

- Retaksering medfører også en kostnad på rundt 1 million kroner og i tillegg er dette tidkrevende og et stort arbeid som gir grunnlag for klagebehandling, sa Berglund.

- Når man har passert 10 år kan man øke takstgrunnlaget med inntil 10 prosent av det opprinnelige skattegrunnlaget hvert år. Utfordringen med dette er at dette medfører et inntektstap på rundt 2,5 millioner kroner på fire år. Dette innebærer at det må gjøres en jobb for å få budsjett og økonomiplan i balanse, sa Berglund.

Arnt Erling Paulsen (Ap) reagerte på at det i rådmannens forslag lå inne en betydelig økning i eiendomsskatten når signalet fra Stortinget var det motsatte.

- Dette må vi nok se nærmere på selv om jeg vet at det er en kunst å finne inndekning, sa Paulsen

Penger på bok
Herøy kommune er i motsetning til mange andre kommuner i en gunstig situasjon i og med at de har penger på bok.  Totalt er det i underkant av rundt 100 millioner som er plassert i ulike fond i kommunen.

Rådmannen signaliserer allikevel at man ikke over tid kan bruke sparepenger til drift. Driften må ned og derfor ligger det inne kutt med fire årsverk i økonomiplanperioden. Disse kuttene anser rådmannen skal tas gjennom naturlig avgang eller eventuelt ved å holde stillinger åpne.

Økte avgifter
I rådmannens forslag ligger det også an til betydelige økninger i kommunale avgifter og da spesielt på avløp. Under behandlingen i formannskapet understreket rådmannen at dette nok så verre ut enn det nok kom til å bli. Han viste til at de hadde hatt en gjennomgang av tilknytningene i kommunen som viste at det var flere som ikke hadde betalt. Dermed kan det se ut som om regningen skal deles på flere.

Fortsatt stor gjeld, men ingen økning
Herøy kommune har en gjeld på totalt 274 millioner kroner der omtrent 40 prosent av dette er knyttet til selvfinansierende prosjekt som blir betalt av befolkningen gjennom avgifter.

I økonomiplanperioden fra 2020 til 2024 tas det sikte på et låneopptak på 61 millioner kroner, men rådmannen signaliserer at årlige nedbetalinger sørger for at gjelden ikke øker i perioden. Rådmannen signaliserer også til de folkevalgte at kommunen også i 2019 vil komme ut med et overskudd og at en god del av dette skyldes at kommunen har fått 6,7 millioner kroner fra Havbruksfondet.

Legger til rette for næringslivet og sikrer god kvalitet på tjenester
Rådmannen skriver i sitt saksframlegg at forslag til budsjett for 2020 og økonomiplan for 2020 – 2023, er utformet for å kunne styrke kommunens tilrettelegging for vekst i næringslivet, gjennom en rekke strategiske investeringer i Herøy marine næringspark.

Han skriver videre at budsjettforslaget også er utformet for å sikre kvaliteten i tjenestene kommunen leverer. I tillegg til basseng skal det blant annet investeres i ny brannstasjon, oppgradering av kommunale omsorgsboliger, og innføring av et nytt sentralt system for driftskontroll og energistyring av alle kommunale bygg.

Det settes også av midler til nyasfaltering og rehabilitering av veilysanlegg. I tillegg til dette er det foreslått å få bygget et avløpsrenseanlegg i Silvalen og få på plass nødstrømsløsning for rådhuset.

Følgende investeringer foreslås i økonomiplanperioden:

  • Nytt system for sentral driftskontroll og energistyring – innføring 2020 – 4,3 mill. kroner over fire år.
  • Nytt basseng – ferdig i 2021 – 47,7 mill. kroner.
  • Oppgradering av Karolineveien 24, 26 og 28 – ferdig 2020 – 4,5 mill. kroner.
  • Ny asfaltering 2,4 mill. kroner over fire år.
  • Oppgradering/rehabilitering av veilys – 2,0 mill. kroner over fire år.
  • Utarbeidelse av ny 10-årsplan for vei – ferdig 2020 – 0,5 mill. kroner.
  • Utbygging og oppgradering av brannstasjon/drift VA – ferdig 2020 – 14,3 mill. kroner.
  • Nødstrøm - rådhuset – ferdig i 2020 – 0,3 mill. kroner.
  • Utbygging av vannkapasitet til næringsparken – ferdig 2020 – 13,0 mill. kroner.
  • Forsterking av strømforsyningen til næringsparken – ferdig 2020 – 5,6 mill. kroner.
  • Nytt avløpsrenseanlegg i Silvalen – ferdig 2022 – 6,9 mill. kroner.
  • Solavskjerming på rådhuset – ferdig 2020 – 0,1 mill. kroner.
  • Nye vinduer og solskjerming på vestsiden av sykehjemmet – ferdig 2020 – 0,6 mill. kroner.
  • Røykdykkerbekledning med utstyr – ferdig 2020 – 0,5 mill. kroner.

Trykk her for å lese mer om denne og andre saker på kommunens hjemmeside.