I forbindelse med at samferdselsråd Bent-Joachim Bentzen var på besøk i Herøy var også bruforbindelse mellom Tennvalen og Brasøy tema.
I nydelig sommervær tok formannskapet og samferdselsråden og hans følge turen utover til Brasøy og Husvær.
På oppdrag fra Herøy kommune via Helgelandsrådet har Aas-Jakobsen AS (AAJ) utarbeidet et skisseprosjekt for 2 bruer mellom Tenna og Brasøy. Bruene kan også på sikt bli en del av en fergefri forbindelse mellom Herøy/Dønna og Alstahaug.
Fra ferjeleiet på Brasøy er det lagt ei veglinje fram til Tenna som man tror er rimeligst. Den går fra Brasøy over Buøya, Laukholmen, Trettholmen og Lamholmen før den når Tenna. Det er forsøkt å finne ei linje som medfører minst mulig sjøfylling og de rimeligste bruene innenfor regelverket. I rapporten er det skissert to bruer, der den ene går fra Brasøy til Buøy, mens den andre går fra Dragan til Lamholmen.
Egen prosjektgruppe
Det er satt ned ei egen prosjektgruppe med Roy Skogsholm som prosjektleder. Gruppa består i tillegg av Brit Albertsen (grendeutvalgsleder i Brasøy), Hilde Kristin Bonde (grendeutvalgsleder i Husvær), en representant fra næringsforeningen og rådmann. Det var imidlertid ordfører Elbjørg Larsen som dro i gang det første møtet på grunn av at tidligere rådmann har sluttet.
Hilde Kristin Bonde i Husvær holdt en fin orientering om prosjektet. I Brasøy/Husvær er det nå registrert 75 fastboende og 146 fritidseiendommer. Det er økende turisttrafikk med syklister, bobiler og folk som ønsker å padle i den vakre skjærgården. Det er derfor i mange perioder stor trafikk til dette øysamfunnet.
Haster med bruforbindelse
Stadig dårligere ferge- og hurtigbåttilbud, samt økning i prisen fører til at det både er dyrt og tidkrevende å komme seg til å fra øysamfunnet. Bonde mente det hastet med å få denne forbindelsen på plass for å knytte dem bedre sammen med resten av kommunen.
Det ble listet opp en rekke gode argumenter for å få dette plass og gruppa hadde også sett på hvordan prosjektet kunne finansieres. En slik forbindelse vil føre til forenkling av pendling og skoleskyss. Varetransporten blir også enklere og den vil være med på snu fraflytting til tilflytting. Det pekes også på at bruforbindelsen vil gi grunnlag for næringsutvikling, og da spesielt innen turistnæringen. Bedre helsetjenester, mindre handelslekkasje og økte skatteinntekter på grunn av tilflytting trekkes også fram som gode argumenter for å få forbindelsen på plass.
Videre ble det argumentert med at det for fylket vil bli en fergestrekning mindre å drifte, og på sikt elektrifisere, samtidig som dette også er god distriktspolitikk.
Finansieres av fergeavløsningsmidler, bompenger og bortfall av elektrifisering
Prosjektgruppa har også sett på hvordan prosjektet som er kalkulert til 590 millioner kroner kan finansieres. De har beregnet at fergeavløsningsmidler i 45 år foreløpig skal utgjøre 7,5 millioner kroner per år. Prosjektgruppa mener også at det vil komme rentestøtte fra staten, og det anslås at bompenger vil utgjøre 1 million kroner hvert år. Det pekes videre på at bortfall på anløp av hurtigbåt kan gi ytterligere besparelser. I tillegg oppfordres også kommunen til å bidra med støtte til finansieringen.
Må inn i RTP
Bent Joachim Bentzen oppfordret prosjektgruppa til å sende inn prosjektet via kommunen til Regional transportplan (RTP) tidligst innen 1. september 2021. Han stilte også en del spørsmål med om hvorfor det ikke var regnet på den korteste traseen. Til dette ble det svart at rapporten pekte på at dette mest sannsynlig var det rimeligste alternativet. Det ble uansett anbefalt at det også ble regnet på det korteste alternativet.
Samferdselsråd Bent-Joachim Bentzen mente det ble arbeidet riktig med prosjektet, men han trengte mer tid til å sette seg inn i alle detaljer før han kunne uttale seg om han trodde prosjektet var realiserbart.